mandag 25. november 2013

Normert talespråk

Alle dialekter er likeverdige. Nei da. Sånn er det ikke likevel, tross norske oppfatninger. Det som normerer talen vår i Norge er meningen om at noen dialekter har større prestisje, bedre utføring, er i utmerket fatning. Oslo-dialektene, indre østlandske dialekter er selverklært bedre enn andre. Bokmålsnært. Mye av norsk litteratur er skrevet bokmålsnært. Vi normerer talen vår ved å legge den opp mot dialekter med høyt oppe på dialektrangstigen. Svendsens påstand: «Vi har en normering av talespråket i Norge, og den normeringen er at vi legger dialekten vår nært opp mot oslodialekt, det er den som er normen.» (ordrett). Bokmål infiltrerer barneprogram for å sende ut et skjult budskap om at bokmål er bedre enn andre dialekter. 

Jamvektsloven

Jamvektsloven omhandler at det er trykk på begge stavingene i et tostavet ord, for det meste verb, men også andre ordklasser.  Jamvekten er å finne på Østlandet og i Trøndelag.

Overvektsord: Ord med lang vokal/diftong og/eller lang konsonant/konsonantforbindelse. Et eksempel er det norrøne verbet kasta, som har blitt til kaste på Østlandet. I Trøndelag og Nordland virker også apokope, så trykklette E-er faller bort. I dette området har kaste dermed blitt videreutvikla til kast. Flere overvektsord er kalla, hana, fara.


Jamvektsord: Ord med kort vokal og konsonant.  For eksempel har det norrøne verbet bera («bære») kort rotstaving og har i dialekter med jamvekt derfor blitt til bera, bær(r)a eller liknende. Eksempler på jamvektsord er grìpa, haka, krìka.

torsdag 7. november 2013

Postmodernismen

Postmodernisme kan beskrives som en sammensetning av det beste fra forskjellige historiske retninger.


Riksvegen vestover av Kjartan Fløgstad

Riksvegen vestover er ein del av novellesamlinga Fangliner, utgitt i 1972. Ein drosjesjåfør skal frakte ein småvanskeleg kunde riksvegen vestover frå Oslo, og komme fram innan halv elleve sama kveld. I boka er det innslag av postmodernisme, da hovudpersonen les ei anna bok, Hevneren fra Tombstone, av Louis Masterson. Morgan Kane er den opplagte helten i forteljinga, og Kjartan Fløgstad er sjølv ein stor beundrar. Mens bilturen bevegar seg vestover, bevegar sjåføren seg vidare i boka, og passasjeren bevegar seg regelmessig ut av bilden, til sjåførens store indignasjon.


onsdag 6. november 2013

Kjartan Fløgstad

Kjartan Fløgstad vart fødd i 1944 i industristaden Sauda på vestlandet, som han seinare også skrev ei bok om. Med eit par år med språkvitskap ved Universitetet i Bergen på baken skulle det berre mangle om han ikkje blei forfattar. I 1968 debuterte han med diktsamlinga Valfart, etter ein periode som industriarbeidar og sjømann. Med dikt fortsette han året etter, da han ga ut Seremoniar. I 1970 debuterte Fløgstad som prosaforfattar med Den hemmelige jubel, og som krimforfattar fekk han eit gjennombrot med Dalen Portland i 1977. To krimromanar, Døden ikke heller og Ein for alle, er skrevi under pseudonymet K. Villum og K. Villun. Forfattarskapen hans kan karakteriseras som postmodernistisk, det vil si at han har valt ut ting han likar frå forskjellige periodar, og sett det saman.

Han har blant anna mottatt både Nordisk Råds Litteraturpris og Kritikerprisen, begge prestisjetunge prisar i det norske litteraturmiljøet. Men ikkje nok med det, over 20 andre nasjonale og internasjonale prisar er adressert til Kjartan Fløgstad.

Fløgstad beskriv ofte industrisamfunnet i bøkene hans, men også magisk realisme, der overtru og det overnaturlige står sentralt. Essayer og kulturdebatter utelatast ikkje frå livet hans.


mandag 28. oktober 2013

Nynorske forfattarar frå 1970 til i dag

Sigmund Løvåsen (f. 1977)
2003 – Nyryddinga
2006 - Brakk

Einar Økland (f. 1940)
1971 – Galskap
1974 – Stille stunder

Kjartan Fløgstad (f. 1944)
1968 - Valfart

1969 - Seremoniar
1972 - Fangliner
1974 - Rasmus
1977 – Dalen Portland
1980 - Fyr og flamme

Halldis Moren Vesaas (f. 1907)
1993 – Dikt i omsetjing

Arild Kalvø (f. 1969)
1996 – Kunsten å vere neger

Frode Grytten (f. 1960)
1999 - Bikubesong

Asbjørn Rydland (f. 1976)
2010 - Drakeguten

Knut Ødegård (f. 1945)
2013 – Edda I

Jon Fosse (f. 1959)
1989- Uendelig seint

Oskar Stein Bjørlykke (f. 1939)
1972 - Huttiheito

Aslaug Høydal (f. 1916)
1963 – Dyr last
1969 – Tårer i sand


Helge Torvund (f. 1951)
2007 – Alt er høy


Edvard Hoem (f. 1949)
1969 - Som grønne musikantar
1974 - Kjærleikens ferjereiser

torsdag 24. oktober 2013

Kultur og identitet - Ivar Aasen og norrønt

- Autodidakt, selvlært.
- Startet en innsamling ut i fra en idé om å lage Norge et eget skriftspråk.
- Reiste Norge rundt, samlet tungemål.
- Norrønt sammen med dialektord ble til nynorsk.
- Fungerte i Norge.
- AAsmund Olavsson Vinje, ved Rondane – skrevet på nynorsk, effektiv markedsføring.
- 1885 – nynorsk ble offentlig skriftspråk, likestilt med bokmål, bestemt av stortinget – Jamnstillingsvedtaket.
- Norrønt, språklinje fra Indo-Europeisk (opprinnelige språket i Europa, stamfar til nesten alle språkene i Europa)
- Norsk er et produkt av urnordisk som kom til Norden på 600-tallet.
- På 700-tallet ble det til det vi kjenner som norrønt i dag.
- Norrønt forsvant i 1349, svartedauden.
- Identitetskrise for Norge frem til 1814.
- Aasen skjønt at det var spor fra norrønt i dialektene.

mandag 21. oktober 2013

Mange års røynsle med pil og boge av Olav H Hauge

Det er den svarte prikken
midt i skiva du skal treffa,
nett den, der
skal pili stå og dirra!
Men nett der treffer du ikkje.
Du er nær, nærare,
nei, ikkje nær nok.
So lyt du gå og plukka opp pilene,
gå tilbake, prøva på nytt.
Den svarte prikken tergar deg.
Til du forstår pili
som stend der og dirrar:
Her er òg eit midtpunkt.

Mange års erfaring med pil og bue av Vera Koller


Det er ikke alltid like lett,
å treffe midtpunktet av målet.
Men tar du deg sammen og blir litt svett,
skal du se det flammer opp i bålet.
Bålet som er motivasjon og glede,
over egen innsatts og spenningen som er tilstede.

onsdag 16. oktober 2013

Kultur og identitet - Et fabulerende forsøk på å si noe om hva det vil si å være nordmann

- 1700, nasjonsbygging
- Norge som nasjon, like rettigheter
- Franske revolusjonen brakte oppmerksomhet til samling av riker
- På 17- og 1800-tallet leide konger hærer
- Danmark tapte Norge til Sverige som et resultat av Napoleonskrigen
- Under Svensk konge får Norge egen grunnlov
- Norge utviklet identitet, og mimret tilbake til bedre tider aka vikingtiden
- Wergeland, P. A. Munk, Aasen – tre forskjellige ideer om det offisielle norske språket
- Wergeland – fornorske dansken
- P. A. Munk – Dialekten som ligger nærmest norrønt
- Aasen – Ord, uttrykk og grammatikk fra flere dialekter blir til ett språk
- Kulturarven er noe vi bygger på for å gjøre det bedre, i konstant utvikling

onsdag 25. september 2013

Genanse og verdighet av Dag Stolstad - oppgaver

Oppgave 1:
I et intervju sier Dag Solstad:
«Visst skal de kjede seg! Det skulle bare mangle om de ikke kjedet seg når kulturarven ble gjennomgått. Det hadde ikke vært mye til kulturarv hvis det ypperste vi hadde innen litteratur fullt ut ble forstått og verdsatt av 18 år gamle, umodne mennesker, med banale såpeoperadrømmer i hodet. Skal man strebe mot landets høyeste allmennutdannelse, kreves det blant annet at man setter seg inn i Ibsens diktning, siden Ibsen altså var norsk, og det skal være kjedelig! Her har det forresten skjedd en kolossal forflatning. I dag har man ikke engang vett til å skamme seg hvis man ikke forstår seg på Ibsen.»
(Skolefokus nr. 4 1995).
Jeg mener Dag Solstad gjør rett i å ikke tilegne ungdommen store mengder litterære kunnskaper. Det krever tid og tålmodighet for å bli så belest at de største og mest kompliserte forfatterne gjør inntrykk, og det skal en god del brennende engasjement til før en 18-åring plukker opp Ibsens største verker og lese bøkene fra perm til perm med den største nytelse. Men det er ikke bare inkompetanse som hindrer ungdommen i å studere den norske kulturarven, det er også det faktum at de er relativt nye i livet og har viktigere ting å ta seg til. Hvis du nå tenker hva kan være viktigere enn Ibsen?, da blir jeg nødt til å gå inn på perspektiver og de forskjellige sidene av saken. Selv om det er viktig å videreføre norsk litteraturverker er det like viktig å lære seg praktiske gjøremål i hverdagen, som en forberedelse på livet som ennå skal komme. Til tross for at Dag Solstad kan virke noe nedverdigende, tror jeg han har rett, og etter mine meninger virker det som han påpeker det åpenbare.


Oppgave 2:
Er Elias Rukla en typisk lærer i videregående skole i dag? Begrunn kort svaret ditt.
Jeg skal ikke nekte for at Elias Rukla har flere likhetstrekk med flere lærere jeg har vært borte i. Bortsett fra at han er noe mer deprimert og alkoholisert, og viser større forståelse av faget han underviser i, fremstår han som en nogen lunde normal lærer på videregående skole. Nå er jo til og med en standard lærer noe for seg selv, og du skal lete lenge etter fullstendig normale. Men jeg går ut i fra at alle har sine svakheter, Elias Rukla er en omtrent så typisk lærer som det går an.



Oppgave 3:
Noen har karakterisert Eva Linde som «sleeping beauty». Er du enig i det? Er hun typisk for norske jenter i dag?
Eva Linde slår meg ikke som en typisk norsk jente, hun er ikke halvparten så snakkesalig eller sosialt aktiv. Så vidt jeg kan forstå, er den eneste grunnen til at hun blir kalt «sleeping beauty» fordi hun fremstår som en halvdød, men vakker person. Eller kanskje det er fordi skjønnheten hennes kompenserer med hennes innesluttede personlighet og til sammen skaper det noe uoppnåelig for folk flest, noe du aldri vil få. Akkurat som Tornerose, som sov seg gjennom medmenneskers beundring for hennes sovende kropp.


Oppgave 4:
Corneliussen er utdannet i filosofi og kan sannsynlig vis gjøre en bra karriere på universitetet. I stedet reiser han til New York og begynner i media og reklamebransjen. En lærer er en som formidler kultur og kunnskap. Film og reklame formidler også kultur og kunnskap. Hva tror du du lærer mest av: Lese Ibsen eller se film og TV? Er det nødvendig å gjøre begge deler for å bli et godt utdannet menneske i dag?
Det er nødvendig å både lese kunnskapsrike bøker, og å se på filmer og TV-programmer. Ved utøvelse av dette skaffes flere synspunkter som til sammen utgjør et realt fungerende sinn. Elevene på skolen i dag lærer uansett hva de påstår, best av å gjøre ting selv.