Normert talespråk

Alle dialekter er likeverdige. Nei da. Sånn er det ikke likevel, tross norske oppfatninger. Det som normerer talen vår i Norge er meningen om at noen dialekter har større prestisje, bedre utføring, er i utmerket fatning. Oslo-dialektene, indre østlandske dialekter er selverklært bedre enn andre. Bokmålsnært. Mye av norsk litteratur er skrevet bokmålsnært. Vi normerer talen vår ved å legge den opp mot dialekter med høyt oppe på dialektrangstigen. Svendsens påstand: «Vi har en normering av talespråket i Norge, og den normeringen er at vi legger dialekten vår nært opp mot oslodialekt, det er den som er normen.» (ordrett). Bokmål infiltrerer barneprogram for å sende ut et skjult budskap om at bokmål er bedre enn andre dialekter. 

Jamvektsloven

Jamvektsloven omhandler at det er trykk på begge stavingene i et tostavet ord, for det meste verb, men også andre ordklasser.  Jamvekten er å finne på Østlandet og i Trøndelag.

Overvektsord: Ord med lang vokal/diftong og/eller lang konsonant/konsonantforbindelse. Et eksempel er det norrøne verbet kasta, som har blitt til kaste på Østlandet. I Trøndelag og Nordland virker også apokope, så trykklette E-er faller bort. I dette området har kaste dermed blitt videreutvikla til kast. Flere overvektsord er kalla, hana, fara.

Jamvektsord: Ord med kort vokal og konsonant.  For eksempel har det norrøne verbet bera («bære») kort rotstaving og har i dialekter med jamvekt derfor blitt til bera, bær(r)a eller liknende. Eksempler på jamvektsord er grìpa, haka, krìka.

Postmodernismen

Postmodernisme kan beskrives som en sammensetning av det beste fra forskjellige historiske retninger.

http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=685740

Riksvegen vestover av Kjartan Fløgstad

Riksvegen vestover er ein del av novellesamlinga Fangliner, utgitt i 1972. Ein drosjesjåfør skal frakte ein småvanskeleg kunde riksvegen vestover frå Oslo, og komme fram innan halv elleve sama kveld. I boka er det innslag av postmodernisme, da hovudpersonen les ei anna bok, Hevneren fra Tombstone, av Louis Masterson. Morgan Kane er den opplagte helten i forteljinga, og Kjartan Fløgstad er sjølv ein stor beundrar. Mens bilturen bevegar seg vestover, bevegar sjåføren seg vidare i boka, og passasjeren bevegar seg regelmessig ut av bilden, til sjåførens store indignasjon.

http://forfatterforeningen.no/artikkel/lot-drosjesjaforen-lese-morgan-kane#.UntkdvmsiSo

Kjartan Fløgstad

Kjartan Fløgstad vart fødd i 1944 i industristaden Sauda på vestlandet, som han seinare også skrev ei bok om. Med eit par år med språkvitskap ved Universitetet i Bergen på baken skulle det berre mangle om han ikkje blei forfattar. I 1968 debuterte han med diktsamlinga Valfart, etter ein periode som industriarbeidar og sjømann. Med dikt fortsette han året etter, da han ga ut Seremoniar. I 1970 debuterte Fløgstad som prosaforfattar med Den hemmelige jubel, og som krimforfattar fekk han eit gjennombrot med Dalen Portland i 1977. To krimromanar, Døden ikke heller og Ein for alle, er skrevi under pseudonymet K. Villum og K. Villun. Forfattarskapen hans kan karakteriseras som postmodernistisk, det vil si at han har valt ut ting han likar frå forskjellige periodar, og sett det saman.

Han har blant anna mottatt både Nordisk Råds Litteraturpris og Kritikerprisen, begge prestisjetunge prisar i det norske litteraturmiljøet. Men ikkje nok med det, over 20 andre nasjonale og internasjonale prisar er adressert til Kjartan Fløgstad.

Fløgstad beskriv ofte industrisamfunnet i bøkene hans, men også magisk realisme, der overtru og det overnaturlige står sentralt. Essayer og kulturdebatter utelatast ikkje frå livet hans.

Kilder:
http://snl.no/Kjartan_Fl%C3%B8gstad
http://no.wikipedia.org/wiki/Kjartan_Fl%C3%B8gstad
http://bergenbibliotek.no/litteratur/vestlandsforfattere/vestlandsforfattere-om-andre-forfattere/flogstad-om

Nynorske forfattarar frå 1970 til i dag

Sigmund Løvåsen (f. 1977)

2003 – Nyryddinga
2006 - Brakk

Einar Økland (f. 1940)
1971 – Galskap
1974 – Stille stunder

Kjartan Fløgstad (f. 1944)
1968 - Valfart
1969 - Seremoniar
1972 - Fangliner
1974 - Rasmus
1977 – Dalen Portland
1980 - Fyr og flamme

Halldis Moren Vesaas (f. 1907)
1993 – Dikt i omsetjing

Arild Kalvø (f. 1969)
1996 – Kunsten å vere neger

Frode Grytten (f. 1960)
1999 - Bikubesong

Asbjørn Rydland (f. 1976)
2010 - Drakeguten

Knut Ødegård (f. 1945)
2013 – Edda I

Jon Fosse (f. 1959)
1989- Uendelig seint

Oskar Stein Bjørlykke (f. 1939)
1972 - Huttiheito

Aslaug Høydal (f. 1916)
1963 – Dyr last
1969 – Tårer i sand

Helge Torvund (f. 1951)
2007 – Alt er høy

Edvard Hoem (f. 1949)
1969 - Som grønne musikantar
1974 - Kjærleikens ferjereiser

Kultur og identitet - Ivar Aasen og norrønt

- Autodidakt, selvlært.

- Startet en innsamling ut i fra en idé om å lage Norge et eget skriftspråk.
- Reiste Norge rundt, samlet tungemål.
- Norrønt sammen med dialektord ble til nynorsk.
- Fungerte i Norge.
- AAsmund Olavsson Vinje, ved Rondane – skrevet på nynorsk, effektiv markedsføring.
- 1885 – nynorsk ble offentlig skriftspråk, likestilt med bokmål, bestemt av stortinget – Jamnstillingsvedtaket.
- Norrønt, språklinje fra Indo-Europeisk (opprinnelige språket i Europa, stamfar til nesten alle språkene i Europa)
- Norsk er et produkt av urnordisk som kom til Norden på 600-tallet.
- På 700-tallet ble det til det vi kjenner som norrønt i dag.
- Norrønt forsvant i 1349, svartedauden.
- Identitetskrise for Norge frem til 1814.
- Aasen skjønt at det var spor fra norrønt i dialektene.